KI-fortjener smartere kritikk
At modellene bommer på nisjeinfo om en norsk skribent er like overraskende som at Yr.no av og til bommer på værmeldingen i Astana.
Takk til Anne Kat Hærland for å coine “meh”-mannen | Canva
I Aftenposten erklærer skribent og programmerer Bjørn Stærk at språkmodeller er “skuffende, frustrerende og smånyttige.” Hans test for å vurdere en modell? Han spør ChatGPT hvem han er, og når modellen svarer med feil, konkluderer han med at KI ikke lever opp til hypen.
Dette er en merkelig målestokk. Språkmodeller er trent på billioner av tekstfragmenter. Kun en brøkdel av disse er på norsk, og av dem handler en mikroskopisk andel om norske skribenter. At modellene bommer på nisjeinfo om Bjørn Stærk er like overraskende som at Yr.no av og til bommer på værmeldingen i Astana.
Spør man derimot modellene om temaer hvor det er mye data – for eksempel andre verdenskrig eller fotosyntesen – er modellene overraskende gode. På områder som programmering er de blitt så gode at over 25% av all kode i Google nå skrives med KI.
Når det er sagt, så består faktisk også de nyeste modellene Stærks test når de brukes riktig. Med instruksjoner som "dobbeltsjekk fakta og henvis til kilder" og modeller som resonnerer (ChatGPT o3 eller Claude Opus 4), forsvinner de fleste feilene.
Jeg testet på meg selv og fikk nesten perfekte resultater. Dette til tross for at det finnes langt mindre treningsdata om meg enn Stærk.
Jeg forstår instinktet mange har om å erklære KI som en hype, spesielt i møte med det Stærk humoristisk identifiserer som “Linkedin-mennesker” – personer som hopper på enhver ny trend med spenstige foredrag og nettkurs.
Samtidig minner KI-skeptikerne meg mest om det Anne Kat Hærland kaller for “meh”-mannen. “Meh”-mannen var skeptisk til internett (en døgnflue), til smarttelefoner (hvem vil ha datamaskin i lomma?), og nå til KI.
Det er en behagelig posisjon. Man fremstår alltid som den voksne i rommet, uten å måtte engasjere seg i det møysommelige arbeidet med å faktisk forstå hva teknologien er blitt i stand til å gjøre.
Men det er også en posisjon som pleier å stå seg dårlig. Å avskrive språkmodeller to og et halvt år etter de ble lansert, er litt som å avvise fly i 1906, tre år etter brødrene Wrights første flyvning.
